lørdag 17. oktober 2009

Avhengighet

Fredagskveld sovnet min kjære datamaskin inn og har ikke voknet til livet igjen (hverfall ikke enda). Denne hendelsen fikk meg til å tenke over hvor avhengig jeg har blitt av datamaskinen og andre elektroniske hjelpemidler. Ta mobilen for eksempel. En stor andel av befolkningen, bruker den minst en gang om dagen. Mobilen er ikke lenger bare en telefon. Den er mye mer. En viktig følgesvenn gjennom livet. Ofte er displayet på mobilen det første jeg ser om morgenen. Det er den som vekker meg. Den som forteller meg at det er på tide å stå opp. Hvis jeg skal vite hva klokken er, ser jeg på mobilen. Mange hendvender seg også til mobilen ved kjedsomhet eller behov for selskap. Sms har erstattet de lange, gode samtalene over en kopp kaffe. Det er trist, men sant. Jeg må si at mobilen er et faktastisk hjelpemiddel. Men vi må ikke gjemme at den flotte metalldingsen bare er et hjelpemiddel. Husk at mennesket har levd lenge på jorden, uvitende om at noe slikt fantes. Og de klarte seg faktisk veldig godt uten, utrolig nok.

Jeg er glad i å snakke i telefon. Likevel kan det ikke måles med det å prate ansikt til ansikt med en person. Da ser man ansiktsutrykk og får en bedre forståelse for konteksten.Derfor vil jeg oppfordre dere til å ta den lange turen til den andre siden av byen for å besøke en venn, isteden for å ha en lang telefonsamtale med den. Og gjerne legge igjen mobilen hjemme.


4 kommentarer:

  1. SV: Det hørtes morsomt ut :)

    SvarSlett
  2. Det hørtes ut som en veldig god ide! Jeg for min del har veldig lave telefonregninger noe som skyldes at jeg hater å snakke i telefonen! Merkelig...

    SvarSlett
  3. sv; tusen takk for det. Æren er nok min :)

    SvarSlett
  4. veldig sant som du sier! dessverre lever vi i et tidsfokusert samfunn, der alt skal ta kortest mulig tid, og helst være ferdig i går..vanskelig å motarbeide det orntli liksom..men det er jo ingen unnskyldning til ikkje å gjøre det en kan..så god påminnelse du kommer med!:)

    SvarSlett